En påskeformaning

Det er påske. I vesten er påsken svært kjærkommen. Det er nemlig ferietid. Men påsken har en spesiell stemning. I påsken gjør man påsketing.

For meg har påske stort sett handlet om høyfjellet (som på sørlandet ikke er særlig høyt). Snø, ski og kvikklunsj, og årets første bruk av solkrem. I media handler påske om gule kyllinger, malte egg og påskekrim.

For to år siden fulgte jeg påskegudstjenestene i Uranienborg kirke. Hele Jesu reise fra det seirende inntoget i Jerusalem på palmesøndag – til det siste måltidet på skjærtorsdag – til korsfestelsen på langfredag – til påskenatt og Jesu oppstandelse første påskedag. Det var fantastisk. Og tro det eller ei, det gav en fantastisk påskestemning. Og denne stemningen går dypere enn noe annet. Den taler til deg, og utfordrer deg på et dypt eksistensielt plan. Ikke alt i livet handler om å tilfredstille lystene og "behovene" som melder seg.

Jesus sa: Mennesket lever ikke bare av brød alene…

Det vi egentlig trenger er ikke alltid det lystene våre sier at vi trenger.

For å gå rett til poenget; høytidene er blitt innholdsløse og uten eksistensiell substans, og handler i bunn og grunn om å gi boost til den forferdelige kommersialiserings- og konsumeringskulturen som vokser i vårt bortskjemte kongerike. Påsken er bare enda et påskudd for å velte seg i forbrukersofaen. Når vi ser på denne kulturen herfra får vi lyst til å spy!!!

Du har et valg:

Skal høytidene handle om det som du har så desperat lyst på (les: julenissen med sine gaver, og påskefjellet)…?

… eller skal høytidene handle om det som vi så desperat trenger (les: Guds nåde, Jesus Kristus)?

 

 

Ta et valg!

 

 

God påske!