Kunywa Kikombe Kimoja Tu – fenomenet i Loliondo

Loliondo er en liten by nord-vest i Arusha-regionen, noen få timers kjøretur fra Makumira. Noen mil utenfor byen, i et lite sted som heter Sonjo, har en gammel pensjonert prest funnet en kur som kurerer det meste av sykdommer, fra diabetis og astma, til kreft og HIV/AIDS. Den er ifølge ham fra Gud, og virker bare sammen med tro. Og den koster svært lite, bare 500 shilling (som er ca. 2 norske kroner, noe alle har råd til). Mannen kalles bare for “Babu”, som betyr bestefar.

Mennesker strømmer til Loliondo. De kommer fra hele Tanzania, og fra hele øst-Afrika. Det har til og med vært observert europeere der. Politiske ledere har vært der. President Kikwete har vært der, og prøvd å overtale Babu om å reise til en storby, og distribuere kuren der. Babu sier at Gud har kalt ham til ikke å flytte på seg. Da vil ikke kuren virke lengre. Professorer fra Makumira har vært der. De to vi har hørt om har blitt helbredet fra diabetis. Hver kveld blir det rapportert fra Loliondo på nyhetene. Folk er helt ville. Idag står det over 40 000 mennesker i kø i Loliondo. På nyhetene sa Babu at folk måtte vente med å komme til de som var der hadde fått kuren. Et stort problem som har oppstått er at de titalls tusen som står og venter på kuren ikke har tilgang på mat. Mange har også omkommet av sult i køen. Saken er stor. Og den er omstridt. Men Babus ydmyke holdning og fokus på Gud gjør at folk tror på ham. Studentene på Makumira er delte i synet på hva som skjer i Loliondo. Mange har vært, eller er på vei til Loliondo.

Jeg kjenner at dette er svært vanskelig for meg å forholde meg til. Slike ting hører man sjeldent om i Norge. Av og til blusser det opp debatter om helbredelser; som for eksempel om Snåsamannen, og om helbredelsesevangelisten Svein Magne Pedersen, men disse faller som regel under rasjonalismens skepsis. Vi er veldig skeptiske i Norge. Vi tror på Gud, men vi har veldig vanskelig for å tro på en Gud som virker. Men her er det en annen tone. Jeg anbefaler alle å lese Kristoffers blogginnlegg om Loliondo. Svært interessant. Og jeg kjenner meg godt igjen.

Faktum er at vi hver dag hører om nye mirakler. I går hørte jeg fra en pastor i klassen min om en ung dame han kjenner, som var i sine siste dager med AIDS, og ble fullstendig helbredet. Pastor Saria, som også går i masterklassen, tok sin syke gamle mor til Loliondo. I januar var pastor Saria forberedt på at hun snart skulle dø. Hun er nå mirakuløst helbredet, har sluttet med medisinene og jobber for fullt, noe legene sa var helt umulig. To av lærerne på Makumira har vært i Loliondo og blitt helbredet fra diabetis. Det er drøssevis av vitnesbyrd bare i nærkretsen min. Helt merkelig, og helt fantastisk!

Se video på YouTube

Lokalavisen Arusha Times skriver hele tiden om dette

En interessant bloggartikkel

Wikipedia nevner Babu i sin artikkel om Loliondo

TV- kanalene har det på kveldsnyhetene. BBC har nevnt det. Du kommer snart til å høre om det selv.

I et missiologisk perspektiv er det svært interessant å høre om hva som skjer i Loliondo. Det er jo drøssevis av helbredelsestjenester rundt om, men de er stort sett i en karismatisk setting med profilerte predikanter, og handler alt for ofte om masse penger. Det er noe helt annerledes med helbredelsestjenesten til Babu. Alt foregår stille og rolig. Babu ber en liten bønn for deg i Jesu navn, deler ut denne koppen, og så er man ferdig.

Babu har blitt kraftig kritisert, både fra helsemyndigheter, som beskylder ham for juks – de har nå renvasket ham – og fra karismatiske helbredelsespredikanter, som beskylder ham for å dra heksekunst og gammel overtro inn i en synkretistisk helbredelsestjeneste. Jeg synes dette er svært interessant. Det er ikke til å legge sjul på at det er noe sær-afrikansk over dette.. Det kan minne om praksis fra tradisjonell afrikansk religion.

Da vi var i Kenya i oktober, besøkte vi en maasai-landsby. Dette var langt ute på landsbygda. I denne landsbyen hadde de et tre med helbredende blader. Hvis noen var syke, kokte de blader fra dette treet og gav til den syke. Denne drikken kunne helbrede det meste, ble det påstått. Maasaiene trodde treet inneholdt Guds kraft. Det er en slående sammenheng her med det som skjer i Loliondo. Men Babu er svært klar på at alt skjer i Jesu navn. Babu er kristen, og han har fått visjoner om denne helbredelsesdrikken siden 1991, mens han ennå tjenste som prest i den evangelisk-lutherske kirken i Tanzania.

Koppen i Loliondo er blitt et stort fenomen.

Overskrifen over betyr: “Drikk bare én kopp.” Det er regelen her. Babu sier at man kun trenger én kopp. Hvis man har fått én kopp, trenger man ikke en til. Den ene skal virke.

Vi har lyst til å dra til Loliondo og gjøre litt research.

Stian, stakkars, har hostet og hanglet litt den siste uken. I går (onsdag) gikk han og William, som også har følt seg litt uvel i det siste, til sykehuset “bare for å sjekke.” De kom begge ut med samme diagnosen; malaria. Men Stian har gått på forebyggende medisiner, så det har ikke slått hardt ut. Han er i fin form. Malaria er null stress så lenge det blir behandlet.

Anbefaler alle å lese tordentalen Stian har liret av seg på sin blogg. Veldig bra!

Ha en strålende aprilsnarr!

(By the way, ingen aprilsnarrer her. Innlegget ble skrevet 31. mars, lenge før jeg tenkte på 1.april.)