Det hele begynte en kald vinterdag i 1986, på Porsgrunn sykehus 16. januar. Der ble lille Stian født. 25 dager senere ble lille Ole født, på Farsund sykehus, 10. februar. 25 dager senere, 7. mars på Sarpsborg sykehus, ble lille Marit født. Disse tre babyene lå og skrek på hvert sitt sykehus uvitende om hva som skulle hende dem 25 år senere. Og disse tre tapre mødrene, som alle hadde født sine førstefødte, kjente ikke hverandre, og hadde ingen idé om at disse tre babyene var et fantastisk dynamisk team som skulle komme sammen i Afrika og legge ut på en ellevill reise.
Og dette hendte, 25 år senere. 16. januar 2011, ble Stian 25 år. 25 dager senere ble Ole 25 år, 10. februar. 25 dager senere reiste Stian og Ole til Nairobi og feiret Marits 25-årsdag. Og 25 dager etter at de møttes la de endelig ut på tur sammen.
Haha..
Det hendte under en middag at vi snakket om skoleferien. Stian ville gjøre alvor av planene sine om å besøke sin venn Cris i Uganda. Marit hadde også tenkt på dette. Hun kjenner også Cris. Mens de snakket heiv jeg meg inn i samtalen, og foeslo å seile over Lake Victoria. Det har jeg drømt om lenge. Jeg er slik. Som oftest burde man ikke høre på meg. Jeg drømmer mer enn jeg legger realistiske konstruktive planer. Men Marit og Stian er tøffe folk, og våget seg på tankerekken min. Jeg foreslo også å reise til Rwanda. Vår skolevenn Happi var også blant oss. Hun fattet interesse, siden hun kommer fra Karagwe, i distriktet Kagera, som ligger nord-vest i Tanzania, mellom Lake Victoria og Rwanda. Hun foreslo også å reise innom Karagwe. Alle disse forslagene ble lagt sammen til en ellevill plan, med en ellevill reiserute. Jeg må innrømme at jeg aldri hadde forestilt meg noe slikt. Mine drømmer har aldri blitt realisert så konkret så fort før.
Marit, Happi, strutsen, dromedaren, Stian og Ole
Viktig swahiliglose: Safari = tur / reise
Fantastisk :D
SvarSlettÅh! Dette er jo helt utrolig! Jeg er så glad på dine vegne at du kan drømme, og av og til få drømmene oppfylt ;)
SvarSlettJeg ser dere har hatt en fantastisk tur, og vi her hjemme er jammen glade at vi lå uvitende i sengene våre og sov som små lam mens dere satte liv og helse til spill i farlige bussreiser midt på natten!
Godt du sparer mor for slike historier til etter at de er utført...men det har du jo trent på i noen år.
På Lista er det nå vår, det kan vi bare konstatere. Ingen flere snørier, og krokus og løkplanter titter opp fra jorden.Vi brenner bråte og koser oss i hage på beste Skeime-vis.
Lykke til med neste semester, tenk nå er dere over halvveis!!
Hilse Stian.
Knuseklemmer fra mamma
hei .. 25 må jo være deres lykketall ;) hilsen Stians mam.
SvarSlett