Får aldri nok av Meru…
Vi har eksamen, og det går strålende. Tiden vår her er snart i ferd med å renne ut. Det er veldig trist å tenke på…
Men det skal jo bli gjilt å trø på norsk jord igjen. Absolutt. Mon tro hva som venter meg der…
En vakker dag jeg gikk forbi mchungajilandsbyen (landsbyen pastorfamiliene bor på) hadde jeg kameraet med meg, og da kom alle barna bort til meg og sa: "Shikamoo mzungu. Naomba kupiga picha." Og jeg gjorde som de sa og tok bilde. Herlige barn...
Matoke – kokte bananer, litt kjøtt og grønnsaker. "Tanzanias svar på lapskaus?", spør Stian.
På besøk i Hindutempelet. Men hindupresten kan ikke snakke noe annet enn Indisk. Heldigvis har vi med oss muslimen Hussein, som har en venn fra India som er sikh, som kan snakke med presten som er hindu. Herlig pluralisme.
Mchungaji Stian etter en morning devotion nr. 1. Nå har Stian fått seg hårforlengning – han ser ut som en hippie – og på torsdag skal han ha sin andre morning devotion. Han skal preke på swahili. Sprek gutt.
Apropos morning devotion; jeg hadde to dette semesteret. Jeg skulle egentlig ha tre, men de fant ut at jeg var pinsevenn, noe som er veldig fy-fy her, så jeg be strøket fra lista. Det er skarpe kanter mellom pinsevenner og lutheranere her i landet… Uka etter ble han som skulla ha morning devotion syk, og spurte meg om jeg kunne steppe inn. Så jeg dukket opp igjen, jeg
Sjalabais!