Vårtanker

Vi er visst i mai… Det er jammen lite som tyder på at det er mai.

Vi har hatt regntid i to måneder snart… Den skulle ha sluttet ved slutten av april, men nå regner det mer enn noen gang. Og det skal komme en ny regntid i juli. Den er den største, sier de. Vi skjønner oss ikke på denne sesongsyklusen. Det er kaldere nå enn det noen gang har vært, og sommeren er den kaldeste tiden på året. Vel, de kaller det ikke sommer. De bruker ikke sesongbegrepene. Det eneste de forholder seg til her er om det er regntid eller ikke. For oss er jo mai overgangen mellom vår og sommer. Det er jo en herlig måned! Men her er mai bare, ja, mai…

Mai er tiden for nasjonalromantikk. Det er bunadssesong. Først er det konfirmasjon. I to lange helger på rad kryr det av bunadskledde mennesker som velter ut av kirkene ca. klokka halv ett på ettermiddagen, for deretter å okkupere festsalene og hotellrestaurantene og you name it. Og mellom kirke og fest tar man gjerne en svipptur innom Karl Johan, t-banen, trikken og Deli de Luca. Så er det 17.mai. Nasjonaldagen. Det er jo virkelig the day of bunad. Og i Oslo skal folk minst én tur innom slottsplassen. Og der henger man gjerne også en stund, ser på toget, ser på de konglige som står og vinker, ser på andre bunader, og så går man hjem.

I mai er det jo tid for eksamensnerver. Ikke at jeg pleier å ha det altså. Jeg mangler fullstendig den evnen. Men alle andre gruer seg til eksamen. De skjelver rundt i gangene på skolen, klager og bærer seg og løper til studentprestene for å få sjelesorg. Og i mai begynner folk å sette seg ute i parkene. Motorsyklene trilles ut, og russen sviver rundt og dummer seg, og spiller høy musikk om natten. Det er herlig med mai!

Jeg savner litt norsk vår, kjenner jeg. Jeg føler meg snytt. Julen var ikke jul. Vinteren var ikke vinter. Våren var ikke vår. Men én ting skal bli det det ér, og det er 17.mai. Da skal vi til Arusha, til Scripture Mission, en norsk misjonsstasjon, og feire. Jeg skal synge fedrelandssanger til tårene spretter ut av øynene mine.

Vi har det veldig fint her altså. Ingenting å klage på. Helsa er god på begge to.

På gjensyn