Den utrolige reisen – den lange hjemturen

Etter to netter i Karagwe dro vi til Bukoba, som er den største byen i distriktet Kagera. Bukoba er en havneby på vestsiden av Lake Victoria.

Bukoba – og Lake Victoria

Vi var i Bukoba hele dagen. Da kvelden kom steg vi ombord på Victoria, skipet som skulle frakte oss over Lake Victoria, ned til den store byen Mwanza. Denne båtturen var en opplevelse av de sjeldne.

I Bukoba var vi på internettcafé. Jeg leste noen norske nettaviser og så at han rare norske astrofysikeren, han som hopper og spretter og snakker fort med lys stemme hver gang noe utenom det vanlige skjer oppe i det ganske univers, påsto at fullmånen som skulle lyse denne natten var den største på over tjue år. Jeg sjekket med CNN. De kalte den “the super moon.” Tenk så herlig. Mens “the super moon” strålte var vi midt på Lake Victoria. Det var helt fantastisk. I tillegg til dette møtte vi en mann fra Tsjekkia som var Taizé-broder. Vi snakket lenge med ham, diskuterte teologi og sang Taizé-sanger. Det var rett og slett ubeskrivelig skjønt.

Stian og jeg sov på lugar sammen med fire andre tilfeldige mennesker. Vi sov godt.

Victoria

I Mwanza var vi én dag. Vi sov på et gjestehus før vi tok morgenbussen hjem. Vi visste at turen fra Mwanza til Arusha var lang. De sa at den tok omtrent 12 – 14 timer. Vi brukte 21 timer. 21 timer i buss er alt for lenge. Her er grunnen:

Det hadde regnet… (vi er i regntiden nå).

Regn og gjørme er verre enn snø, is og slaps. Og veien mellom byene Singida og Babati, som ligger på strekningen Mwanza – Arusha, består BARE av sand og gjørme. De har visst bygget på denne veien i omtrent ti år, uten at det er kommet en meter med asfalt. Og det er mange mange mil med vei.

Etter å ha strevet i omtrent seks timer ble vi reddet av kinesiske veiarbeidere, som kom med en beltebil. Vi kom hjem til Makumira klokken 03:00 etter å ha reist siden 06:00. Det var en utmattende slutt på en lang reise…