Mambo mengi

Nettene er herlige for tiden. Jeg har anskaffet meg et mye bedre myggnett, så nå ligger jeg helt strekt ut. Og det har blitt kaldt, så jeg brer fleeceteppet mitt over hele min langstrakte kropp. Dessuten, etter omtrent ni måneder her nede, overhører jeg alle insektene, paddene, og imamene som plystrer, kvekker og ber på alle slags ulidelige tider. Jeg koser meg. Det er skjønt.

De fleste tanzanianere går rundt og hutrer og bærer seg for tiden, og dekker seg til med alle slags plagg. De synes det er fryktelig kaldt. Nahisi baridi sier de. Vi synes også at det er småkjølig, men sammenlignet med god norsk vinter er det jo ingenting å klage på. Hvis solen titter frem, blir det kokvarmt igjen. Da blir alle glade. Men det er lite sol. Vi har til og med problemer med å få tørket klærne.

Et annet problem vi har hatt i det siste er strøm. Vi fikk høre at fra 19. mai og tre måneder fram i tid, har regjeringen kuttet strømforsyningene 16 timer om dagen, i hele Tanzania. Dette var selsagt for å spare penger på det ellers så stramme budsjettet. Dette er tydeligvis sant. Vi har registrert at strømmen har vært borte mye mer enn vanlig, og at generatoren på Makumira står og durer nesten konstant. Det er også dyrt for universitetet å la generatoren stå og jobbe hele dagen. Det koster diesel. Diesel og bensinprisene har dessuten gått merkbart opp på grunn av de pågående vestlige militæroperasjonene i Libya. Alt dette gjør at vi må bruke stearinlys om kveldene. Strømmen kommer aldri tilbake om nettene. Det pleier å være bekmørkt. Dette slår jo også ut på internettmulighetene våre. Det er svært lite vi får kommet oss på internett.

Mambo mengi er ordene alle bruker nå, drøye tre uker før eksamenskjøret starter. Jeg bruker også disse ordene flittig. De betyr mange ting. Når man sier mambo mengi betyr det at man har mange ting å gjøre. Jeg har tre klassepresentasjoner neste uke. Jeg har også én oppgave jeg må skrive, og én bokrapport. Dessuten har jeg mottatt tre masteroppgave som jeg har sagt ja til å lese gjennom og kommentere på. Hver av dem er på over 120 sider. Mambo mengi!

Men det er interessant. Jeg lærer jo så utrolig masse av å lese masteroppgaver. Masteroppgavene er skrevet av de som går femte året, altså siste året på masternivå. De må gjøre saftig research, og dette skal ende opp i en mastertese. Jeg skal gjøre dette til neste år. Jeg lærer masse av å lese disse oppgavene. En av masteroppgavene jeg leser handler om misjonsstrategi i den evangelisk-lutherske kirken i Tanzania, og hvordan kirken kan bli mer uavhengig av bidrag fra utenlandske misjonsorganisasjoner. Det er interessant, ikke bare på grunn av temaet, men kanskje aller mest sosioligisk. De tenker svært annerledes enn hvordan jeg, med min kulturelle bakgrunn, gjør. Et par sitat fra denne oppgaven: "If they (the pastors) don't have a good income they will be embarrassed and loose their respect" ; "In the houses of church workers there should be plenty of food, cows, goats, pigs and chicken."

Den andre oppgaven er skrevet av pastor Edward Sinaga, som er utvekslingsstudent fra Indonesia, fra Sumatra, øya som ble hardest rammet under den store tsunamien andre juledag 2004. Han kommer fra en stammegruppe som kalles Batak, og skriver sin masteroppgave om denne kulturen, og bruken av ulos (et viktig tradisjonelt plagg) i seremonier. Det er særs interessant. Jeg drømmer om å besøke Edward i Indonesia en gang i fremtiden. Et av mange mål i livet.

Den siste masteroppgaven har jeg fått fra Leita. Hun kommer opprinnelig fra Kongo. Oppgaven hennes handler om hvordan den karismatiske pinsekristendommen i Tanzania brer seg, nemlig gjennom de tradisjonelle kirkesamfunnene. Dette fenomenet kommer jeg også til å bry min masteroppgave med, så jeg kommer til å kose meg ekstra med Leitas oppgave.

Sorry folks, ingen bilder denne gangen. Kanskje det kommer noen elleville bilder om en uke eller to. Nyt sommer'n!