I Dar es Salaam

Vi er i Dar es Salaam, den største byen i Tanzania. Her bor det over 2,6 millioner mennesker. Vi kom i går (lørdag) og skal bo her til tirsdag. Vi bor selvsagt på et fint hotell midt i byen.

Denne reisen til Tanzania er veldig lite planlagt. Vi vet hvor vi skal og hva vi skal gjøre, og at vi skal være der et år. Det er stort sett det. Vi vet forresten også at vi skal nordover på tirsdag. Men vi vet ikke helt hvordan. Vi har siktet oss inn på å ta buss. I Norge var det ingen som anbefalte buss i Tanzania, for de sa at mange bussjåfører drikker mens de kjører, og at det kan ta dager før man er framme. Her i Tanzania sies det at det finnes seriøse busselskaper som kan bringe oss trygt nordover. Vi skal prøve å finne en av de. Det er mye billigere enn å fly til Kilimanjaro airport. Og vi får sett mye mer av det vakre landskapet. Men vi får se hva det blir til...

Skolen starter 4.november, og året er fordelt på to semestre. Det er siste beskjed. Tidligere fikk vi beskjed om at skolen skulle starte 18.oktober, og at det var tre semestre. Men, vi var forberedt på uforberedthet. Nå har vi en hel måned uten før skolen starter. Vi skal prøve å finne et swahilikurs eller noe sånn. De siste beskjedene peker også i retning av august som dato for min retur til Norge.



Mount Meru og Kilimanjaro sett fra flyet. Ett eller annet sted mellom disse fjellene skal vi gå på skole.

I dag:
Det er heftig varmt i Dar es Salaam. Minst 30 grader. Og når luften er så fuktig som den er, er varmegradene svært effektive. Vi gikk en tur på byen i dag, og sugde til oss atmosfæren. Vi fant en fyr nede ved havna som guidet oss rundt. Det var hans måte å tjene penger på. Han spaserte med oss i ca. 2 timer, og viste oss byen fra innsiden. Det var veldig interessant.

Det er veldig få hvite i byen, så vi får fort oppmerksomhet. Man føler seg av og til som en attraksjon. Folk synes vi er veldig spennende. Og folk tror vi er rike. De er fort på hugget med å tilby oss noe. Da vi gikk langs havna, trodde alle at vi ville til Zanzibar. Og alle ville kjøre oss dit. Da var det deilig at han mannen som jeg ikke husker navnet på, kom og guidet oss, for da tok han av for en del av de andre som ville tilby oss noe. Vel, han ville jo ha 50 dollar av oss til slutt, og ville guide oss hver dag for "bare" 50 dollar dagen. Men vi slapp fint unna med å gi ham noen slanter, som for ham var mye, men for oss var lett overkommelig.

Noen bilder:


Stian skuer over byen.


Langs veien.


På markedet.


Her selle di jårple!


Et lite oppussingsprosjekt...