Graduation

Lørdag 20.november var det graduation for fjorårets avgangselever her på Makumira. Stian og jeg visste egentlig ikke så mye om dette. Vi visste at det skulle være graduation, men trodde at det kanskje var litt sånn som i Norge, at man får papirene, tar rektor i hånda og går ut og feirer etterpå. Men så feil kan man ta… Dette var svært høytidelig og pompøst. Det var rene Harry Potter- stemningen…

Dette bildet har dere sett før hvis dere har lest de første blogginnleggene mine. Det er et av fire like bygg som står synkront rundt de to sirklene dere ser nederst (“fontenen” og den store sirkelen rundt). Her studerer man jus og “education”. Vanligvis er det stille og rolig her. Det er en del studenter som vandrer rundt fra bygg til bygg, og kanskje sitter på plenene og leser. Herlig studentstemning.

 

Sånn så det ut på graduationdagen. Det var tusenvis av mennesker der, og det var en over tre timers lang seremoni. Legg merke til den røde løperen og teltet den leder til…

Der satt nemlig disse… Veldig viktige mennesker dette her. De liker iallefall å tro det. Joda, de er viktige. Og de er veldig opptatt av å fremheve det… På fremste rekke sitter skolesjefer, rektor for Makumira (the Provost), rektor for Tumina University (som Makumira er en del av) og andre viktigheter. På andre rekke satt blant annet de geistlige.

Alle Tanzanias biskoper var tilstede, fullt uniformerte (og vel så det…).

Biskop emeritus professor Erik Vikström fra Finland. Han er lærer på Makumira. Han har vært biskop i den svensktalende delen av Finland i 24 år. Han var en av drivkreftene bak Porvoo- avtalen, det kanskje viktigste økumeniske skrittet i nord-europeisk kirkehistorie, en avtale som ble signert i 1996 nettopp i hans bispedømme og i hans tid som biskop. Stian og jeg har biskop Vikström i to missiologifag. Biskop Vikström er en utrolig hyggelig og jornær mann. Vi har vært på besøk hos ham flere ganger. Det er et privilegium å kjenne ham!

Professor Joseph W. Parsalaw. Han er provost på Makumira (rektor).

Avgangselever. Det var tre forskjellige farger på graduantene, alt etter hvilket fakultet de graduerte fra. Akkurat som på Galtvort. Graduantene på bildet til venstre, i rødt og grønt, har studert jus. Til høyre; teologi.

Mannen i rødt på dette bildet var den eneste som graduerte i Ph.D. (doktorgrad)

Business, business, business. Man kan gjøre penger på alt mulig her i landet. Her ser vi en av måtene. Noen smartinger har kjøpt seg digitalt kamera og bildeprinter. De løper rundt som paprazzier og tar bilder av graduantene (og andre folk), springer til bilen sin der de framkaller bildene, og selger dem etterpå. Det er helt vanlig her. Helt normalt. De legger ut bildene på plenen slik at folk kan komme og lete etter bilder av seg selv.

Stian og vår venn William. Stian har knekket kleskoden her.

Det skjer veldig mye her for tiden. Vi er stadig på farten. Det er veldig spennende å være her, og veldig lærerikt. Ja, man lærer utrolig mye. Man lærer selvfølgelig om Afrika; afrikansk kultur, samfunn, mennesker, tanker osv… Man lærer også mye om norsk kultur, for man får satt den så ettertrykkelig i perspektiv. Det er jo slik det er. Et fjell ser man ikke skikkelig før man kommer på god avstand. Mest av alt lærer man om seg selv. Man får mange utfordringer med seg selv her, spesielt i møte med andre mennesker. Andre personer. “It’s lifechanging in a way we could never predict.” Man må være veldig til stede hele tiden. Derfor blir det lite tid på internett. Dessuten er internett veldig ustabilt her.

Håper alt står bra til med fedrelandet!

See ya!