Masai Mara

Masai Mara er et naturreservat sør-vest i Kenya. Det ligger helt nede ved grensen til Tanzania, like over Serengeti nasjonalpark. Serengeti er Tanzanias støste og mest kjente nasjonalpark. Masai Mara er Kenyas mest kjente naturreservat. Det er mye mindre enn Serengeti – omtrent fem ganger mindre. Men alle dyrene som går rundt i Serengeti migrerer til Masai Mara i løpet av juli-oktober, noe som gjør at det blir svært konsentrert med dyr i Masai Mara. Og alle de kjente dyrene er der. Det er savannen på sitt beste.

Vi var sju personer som dro på safari sammen. Det var oss fire studentene, og Annas familie. Vi bodde i et fantastisk hus like ved parken. Det var utrolig idyllisk, med en stor elv som bruste forbi, Masai-landsbyer omkring, afrikanske trær og skyfri himmel. Og vi hadde med oss kokk og bevertning. Det var skikkelige greier. Jeg må bare beklage hvis noen synes at superlativene kommer litt for tett i dette blogginnlegget, men sånn er det. Jeg er sørlending…

Guiden vår var en sør-afrikansk Crocodile Dundee/Indiana Jones- mann. Han het Peter. Peter var veldig erfaren, og veldig dyktig. Kona hans het Wendy, og hun var amerikansk. De var utrolig hyggelige. Og de hadde en herlig safaribil, en land-cruiser, med tre utkikkshull i taket. Vi brukte mange mange timer rundt på savannen. Og vi så det meste som kan sees. Nok tekst, her kommer noen bilder:

På vei til Masai Mara. Vi var langt ute i bushen. Langt fra by og bygd. De små barna synes det er veldig gøy når vi kjører forbi. “Wazungu, Wazungu!”, roper de. Wazungu betyr: “Hvite mennesker!”

Elefanter som gresser på savannen.

Anna har elefanter i sikte.

To elefanter.

Elleville elefanter.

Sebraer.

To hyener som er ute og leter etter mat i morgensolen.

Sebraer og gnuer i skjønn forening.

Gnuer, antiloper og aper. I bakgrunnen er det også gaseller. De er små, spretne dyr, og rovdyrenes favorittmat.

Gribbene står og speider etter mat.

Giraffer er morsomme dyr. Tror det må være de som har lavest IQ av alle dyrene, sammen med Sebraene. De tar liksom aldri hintet.

Her står en giraff midt i veien…

“Hæ!? Må jeg flytte meg…?”

Her er en giraff som prøver å gjemme seg bak et tre. For en tosk…

Vi fikk også med oss solnedgangene.

Vi besøkte en ordentlig masai-landsby. Og det var veldig autentisk. Svært fascinerende. Her er landsbyens kvinner.

Her er landsbyens menn. Han nærmeste er “sjefen” i leiren.

Vi stod grytidlig opp om morgenen, og fikk med oss to skjønne soloppganger på savannen.

Vi sto utenfor bilen og hadde morgente, men måtte skynde oss inn igjen, for en flokk på over 300 bøfler var på vei for å drikke vann. Og man har ikke lyst til å stå i veien for bøfler. De er egentlig ikke så farlige når de er i flokk. Det er når de er alene de er farlige.

Sånn som her. Gamle hannbøfler som har blitt utkonkurrert av yngre hannbøfler, og utstøtt av flokken. De er bitre, og svært aggressive. En sånn bøffel løp etter min lillebror da han var rundt og syklet i Kenya sist vinter… Godt han er sprek!

Struts. Det er heller ikke kult å tøyse med den. Strutser dreper flere mennesker i året en haier.

En krokodille i vannkanten.

En krokodille som ligger og venter på et bytte som skal komme til vannkanten og slukke tørsten.

Man vil ikke svømme i denne elva… Men hvis man er så dum og gjør det, så er det faktisk ikke krokodillen man er mest redd for…

… det er denne karen her.

Flodhesten – Afrikas farligste dyr (hvis man ser bort fra malariamyggen da. Det er jo strengt talt ikke myggen som dreper, men derimot viruset den bærer med seg). Flodhesten er det dyret som dreper flest mennesker.

En løve som ligger i skyggen og koser seg.

To løver ute på jakt. De er svært strategiske når de er ute og jakter.

Vi fikk faktisk se en vellykket løvejakt, live, in action. Det er veldig sjeldent at man får se slikt på safari. Vi var veldig heldige. Det var en liten villsvinunge som måtte bøte med livet. Moren og broren kom seg unna. Vi fikk se jakten, og drapet. Slikt ser man bare på TV.

Hun nærmer seg de hysterisk flyktende villsvinene.

De andre løvene var ikke langt unna. De kom etter og tok del i måltidet. Løvene jakter i flokk.

Helt på slutten av safarien fikk vi øye på geparden. Geparden er verdens raskeste pattedyr. Den kan løpe i over 110 km/t.

Geparden er det mest fascinerende dyret på savannen, synes jeg. Det var utrolig kult å få sett den. Her sammen med to gepardunger.

Vel, det var et langt bildeinnlegg fra safarien. Artig med dyr!

Takk til familien Spilling, deriblant Anna, som var pådrivere til denne safarien. Vi hadde det utrolig koselig, og delte noen vidunderlige øyeblikk sammen. Vi sees nok snart igjen

Takk til Einar og Anna som innkvarterte oss, og gav oss mat og drikke i rett tid.

Takk til Gud, som velsignet med godt vær, god stemning, velvillige dyr og stabilt internett til blogging.

See ya!