An amazing week in Kenya

Vi har kommet oss velberget hjem etter en helt fantastisk uke i Kenya. Vi er ganske slitne. Søndag kveld, i siste liten, bestemte vi oss for å ta nattbuss hjem. Den skulle gå fra Nairobi klokken 01:00. Den gikk klokken 02:30. Men vi er blitt godt vant til Afrika, så vi fant oss en café og slumret litt der mens vi ventet… “Tunasubiri.” Det er en veldig viktig setning Stian har lært meg. Det betyr: “Vi venter.” Nå er vi endelig tilbake på Makumira, trøtte og slitne, men dog fulle av entusiasme og bloggetrang. Her blir det bilder…

Kenya er Tanzanias naboland. Landene er ganske like, men på en annen måte også ganske forskjellige. Kenya er blant de mest utviklede landene i Afrika. Det kunne vi se med en gang vi ankom Nairobi. Det er en god del mer vestlig enn sine naboland. Og Nairobi er en storby. Det bor over 3 millioner mennesker der.

I Kenya er engelsk offisielt språk, sammen med swahili. Men Kenya er også hjem til over fjorten stammer, som alle har sitt eget språk, og sin egen kultur. Det gjør at Kenya ikke er like “forenet” som Tanzania. I Tanzania er det en utrolig enhet mellom folk, uansett kultur og religion. I Kenya er det ikke det. Der er det mye sterkere kulturmotsetninger.

Stian og jeg liker å snakke swahili. Her i Tanzania er det veldig gøy, for folk er så høflige. Hver samtale starter med en høflighetsprotokoll på kanskje 3-4 forskjellige hilsingsutvekslinger, før man setter i gang med å samtale om det man kom for å samtale om, for eksempel om å handle egg. Det gjør det veldig motiverende, og veldig oppbyggende, for man føler seg fort som en hai på swahili. Denne høfligheten, og protokollen, finner man ikke i Kenya. Der har de mye mer sleng i swahilien. Og kenyanerne er ikke like åpne og snakkesalige som tanzanianere, iallefall ikke før man kommer tettere innpå dem. De er, som sagt, mer vestlige – på godt og vondt.

Men…

… likheter er det likevel. Mange ting fikser de på samme måte.

Vi besøkte altså Einar og Anna som går på skole omtrent 40 minutter unna Nairobi. St.Pauls University heter skolen. Einar og Anna er, i likhet med oss, også utvekslingsstudenter fra MF. Og siden de var i nabolandet vårt passet det fint med et besøk. Vi bodde i deres leilighet på campusen de første dagene. Annas foreldre og storebror hadde også tatt turen ned. Anna hadde planlagt safari, og vi slang oss med.

Her er vi på Limuru, et stort marked hvor man får kjøpt det aller meste. Det ligger omtrent 45 minutter fra Nairobi, 7 minutter fra St.Pauls. Under disse teltdukene finner man stort sett mat. Masse mat. Grønnsaker, ris, mel og nøtter er de vanligste tingene. De liker veldig dårlig at man tar bilder der inne, så jeg holdt kameralinsen borte. Det var absolutt litt av et skue. Det dere ser her er bare en bitte liten del av markedet.

Her selger de mel og nøtter, og frø…

Det er farlig å reise med jernbanen i Afrika. Her ser vi blant annet en av grunnene…

En liten firfisle på tur. Han syntes kameraet var veldig interessant…

Safari

Høydepunktet på reisen til Kenya, var å dra på safari sammen med vennene våre. Og det var en helt fantastisk opplevelse som fortjener et eget blogginnlegg. Det kommer ganske snart. Stian har vært raskt ute, så sjekk bloggen hans:   www.holtskog.blogspot.com

 

See ya!